Bruken av fjellet

Fjellet og utmarka har alltid vært en viktig ressurs for befolkningen i Ringebu. Her er det både villrein, elg og annet vilt, samt fjellvatn og elver. I fjellet kunne man fiske, sanke mose og annet for til dyra, samtidig som beiting i fjellet var, og er, en svært viktig ressurs for gardene i bygda. De mange reinsgravene, jakt- og fiskebuene og setrene som er rundt omkring i fjellet her vitner om hvor viktig fjellet og utmarka har vært for befolkningen i Ringebu opp gjennom tidene.

Retten til allmenningsbruk som er knyttet til jordbrukseiendom, er regulert i Fjellovas § 2. Det er ikke noen klare grenser for hva som etter loven er en jordbrukseiendom, men jordbruksdrift er en forutsetning for å kunne utøve bruksrett i statsallmenning. Blant de viktigste jordbrukstilknyttede allmenningsrettene er beite og seter, og før var også utmarksslått og mosetak viktige bruksretter. Virkesretten er også en sentral jordbrukstilknyttet allmenningsrett som administreres av allmenningsstyret og Statskog SF. 

Beite

Fjellstyrenes administrasjon av beiteretten er hjemlet i fjelloven. I denne loven slås det fast at enhver med beiterett i statsallmenningen har rett til å beite med så stor buskap som han kan vinterfø på egen eiendom. Fjellstyret kan regulere beitebruken, og kan gi bruksberettige tillatelse til å beite med større buskap enn det garden kan vinterfø. Det er store verdier som høstes i skog og fjell, og for Ringebu er statsallmenningene et viktig beiteområde. Årlig slippes det rundt 18 000 sau og rundt 800 storfe på beite i statsallmenningene i Ringebu. Beitebruken er organisert gjennom flere beitelag, og det er ansatt gjetere. Dyrene har derfor jevnlig og godt tilsyn hele sommeren.

 

Seterdrift

Ringebu har alltid vært en stor seterkommune. I 1941 ble det registrert 450 setrer i Ringebu, og flere av disse lå i statsallmenningene. I tillegg er det fire seterstuler med 37 setrer i Hirkjølen. I enkelte områder av statsallmenningene ligger setrene spredt, mens det andre steder er større setergrender. Goppollen er den største setergrenda i utstrekning. Her var det i 1941 27 setrer.

Bruken av setrene har endra seg sammen med de endringene som har skjedd i landbruket. Mens det før var mjølkeku eller geit på de fleste setrene, er dette forandra i dag. I 2018 var det 20 setrer med mjølkeproduksjon fra ku eller geit i Ringebu, 3 av disse lå i statsallmennigene. Likevel er setrene fortsatt en viktig ressurs for gardene i bygda, og både beiting og forproduksjon på setra er av stor betydning for gardsdrifta.

Retten til allmenningsbruk som er knytt til jordbrukseigedom er regulert i Fjelloven § 2.  “Retten kan berre nyttast så lenge det skjer gjennom drifta av eigedomen som jordbruk, og så lenge denne kan reknast som jordbrukseigedom”.

Bruken av seter, beite og tilleggsjord er regulert i Forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning m.m. "Seterforskriften"